Bombene som utsletta to byar i Japan

6. august markerer 80 år sidan den amerikanske atombomba «Little Boy» eksploderte utover byen Hiroshima. Dette blir markert fleire stader, som i Hiroshima og i Oslo.

Det skjedde 6. og 9. august i 1945. Hitler og Tyskland var overvunne, og andre verdskrigen var over i Europa. Men Japan, som hadde alliert seg med Tyskland, var framleis ein krigsfiende av USA og Storbritannia.

Total øydelegging

For å få ein slutt på krigen, bestemte dåverande president av USA, Harry Truman, for å ta i bruk atomvåpen. Japan fekk ei åtvaring – dei måtte overgje seg, eller så ville dei møte rask og total øydelegging.

Etter elleve dagar sleppte USA atombomba med kallenamn «Little Boy» over Hiroshima. På få minutt døydde rundt 80 000 menneske.

Ein historieprofessor på tida kom seg opp i høgda for å sjå utover Hiroshima. Han fortel at ingen ord kunne skildre korleis han følte seg. «Hiroshima eksisterte ikkje,» fortel han som overlevande vitne.

Tre dagar seinare, 9. august, trefte atombomba «Fat Man» Nagasaki. Japan overgav seg 14. august.

Situasjonen i dag

Etter krigen braut ut mellom Ukraina og Russland i 2022, har trugselen om bruk av atomvåpen blitt styrka. Russland har tidlegare skrive under på ein avtale om at dei aldri skulle bruke atomvåpen i krig, med mindre dei sjølv vart angripne med atomvåpen.

Men i november i fjor skreiv presidenten i Russland, Vladimir Putin, under på ein ny avtale som seier at dei kan bruke atomvåpen som forsvar dersom dei blir angripne av konvensjonelle våpen. Med konvensjonelle våpen meiner ein våpen som ikkje fører til masseøydelegging og ofte blir brukt i krig. Til dømes tanks og gevær.

• Les også: Utanriksministeren har ein beskjed til deg som er redd for krig

Nobels fredspris

Det er meir snakk om bruk av atomvåpen no enn det var før krigen i Ukraina starta. Men mange jobbar mot bruk av atomvåpen.

Organisasjonen Nihon Hidankyo er skapt av dei som overlevde i Hiroshima og Nagasaki, og dei blir lagt merke til. I fjor vann dei Nobels fredspris for arbeidet dei gjer for å stanse bruk av atomvåpen.

Dei fortel sine historier og held minnet ferskt om skadane som kom av atombombinga i Japan.

• Les også: Feirar fredsprisen – snart 80 år etter bombinga av Hiroshima og Nagasaki