Kjensler er måten kroppen fortel oss kva me treng. Viss me er glade, betyr det ofte at me har det bra. Viss me blir sinte, kan det vera fordi nokon har gjort noko urettferdig mot oss. Kjensler hjelper oss med å reagera på det som skjer rundt oss, skriv Ung.no.

Nokre av dei vanlegaste kjenslene er:
- Glede – når noko bra skjer.
- Sinne – når noko kjennest urettferdig.
- Tungsinn – når me mistar noko eller nokon.
- Frykt – når me kjenner oss utrygge.
- Skuld – når me veit at me har gjort noko gale.
- Skam – når me føler at me ikkje er bra nok.
- Interesse – når noko vekkjer nysgjerrigheita vår.
Akkurat som fargar kan blandast, kan kjensler også blandast. Til dømes kan sinne, tungsinn og frykt saman kjennast som sjalusi.
Kjennest i kroppen
Sjølv om kjenslene blir styrte frå hjernen, kan me kjenna dei i kroppen òg. Til dømes kan me kjenna:
- Klump i magen når me er triste.
- Uro i kroppen når me er redde.
- Varme og energi når me er glade.
- Sveitte hender når me er nervøse.
- Nokre gonger kan kjenslene også visast i ansiktet vårt eller gjennom kroppsspråk, som når me smiler av glede eller ser bort når me er flaue.

Viktige beskjedar
Kjenslene prøver å gi oss viktige beskjedar. Blir du glad av å vera med nokon? Det betyr at du liker personen og trivst saman med dei. Blir du sint viss nokon gjer noko du ikkje liker? Kanskje dei har kryssa ei grense. Får du vondt i magen etter å ha gjort noko gale? Det kan vera skuldkjensle. Når me forstår kjenslene våre, blir det lettare å vita kva me treng.
Her er nokre tips frå Ung.no til korleis du kan øva på å kjenna igjen og forstå kjenslene dine:
- Legg merke til kjenslene dine – Korleis kjennest dei ut i kroppen?
- Prøv å setja namn på dei – Er du sint, trist, redd eller glad?
- Snakk med nokon – Venner, familie eller ein voksen kan hjelpa deg med å forstå kjenslene dine.
- Skriv ned kjenslene dine – Nokre gonger kan det bli tydelegare når du ser dei på papir.
Snakk med nokon
Viss me prøver å ignorera kjenslene våre, kan dei veksa seg større. Det blir litt som å prøva å jaga bort ein veps – jo meir du prøver å vifta den bort, jo meir irriterande blir han. Det er viktig å akseptera kjenslene, sjølv om dei kan vera vanskelege. Viss ei kjensle blir for stor og tung å bera åleine, kan det hjelpa å snakka med nokon du stoler på.